Høytlesing
Den første, mest utbredte og beste måten vi kan gi barn del i litteraturens skattkammer og stimulere leselysten på, er å lese høyt for dem. Vi bør benytte enhver anledning til å lese høyt for elevene, og det kan vi gjøre i trygg forvissning om at høytlesing er beste sort norskundervisning – det gir gevinst på alle hyller, så sant vi passer på at bøkene vi leser, har god litterær kvalitet, at de passer for det språklige og utviklingsmessige nivået elevene våre er på, og at vi sørger for å gi elevene nødvendig førforståelse ved å forklare vanskelige ord og begreper i forkant og underveis i lesingen. (Traavik H. og Alver V.,2008, s.35)
Hvorfor høytlesing?Når små barn lærer språket vårt, er de i et miljø der språket blir brukt. Å lese og se i bøker har vært en del av vår kultur i Norge gjennom alle tider. Vi gir bøker til hverandre i presanger, vi har brukt biblioteket mye og barnehager og skoler blir oppfordret til å snakke med foreldrene om hvor viktig det er å lese høyt for barna. Det viser seg at barn som er vokst opp med mye høytlesing kan klare seg bedre faglig på skolen enn de som ikke er blitt lest for hjemme.
Gjennom høytlesing lærer barna ulike ord og uttrykk rundt seg. Enkle bøker for små barn har et enkelt språk og språket i bøkene blir mer og mer avansert etter hvert som barna blir større og de krever mer utfordrende bøker. Det blir flere begrep for barna å forholde seg til og de vil få et større ordforråd som de kan bruke i sin egen tale. Gjennom høytlesing vil barna få erfaringer i hva det vil si å lese og hvordan vi utfører lesingen. De vil bli oppmerksom på ulike bokstaver, oppbygging av ord og setninger og hvordan en fortelling eller en historie er bygd opp. Høytlesing vil gi elevene ulike former for språkstimulering. Høytlesing i skolen kan også gi opplevelser og erfaringer. Gjennom lesing av bøker og historier kan vi få ta del i en verden vi ikke opplever i våre egne liv. Vi kan lære hvordan andre lever sine liv og dermed få en opplevelse av hvordan ulike liv kan leves.. Vi kan få muligheter til å gå inn i en fantasiverden langt unna det livet vi lever selv. På denne måten kan elevene lære mye om verden vi lever i og ikke minst få en større forståelse av sin egen verden. Elevene kan gjennom å lese om fantasiverden (F.eks. Harry Potter), oppleve eventyr og fantasi, samt å få en flukt fra eget liv som kanskje noen av elevene trenger. |
Hva kjennetegner en god høytleser.En god høytleser kan ha flere kjennetegn.
Høytleseren er godt forberedt. Jeg stoler på at barnehagen og skolen kjøper inn bøker som passer for høytlesing. Men det er ikke alltid boken passer der og da for den gruppen jeg skal lese for. Det kan være at boken inneholder svært detaljerte bilder som er viktig å se på for å få en større forståelse av teksten. I en stor gruppe er detaljerte bilder vanskelig å vise frem. Boka hadde kanskje passet bedre i sofakroken med få elever. Det kan være at boka tar for seg et tema som ikke passer å lese akkurat på dette tidspunktet uten noen form for samtale. Å lese ei bok om døden, uten samtale og refleksjon, blir feil om en elev nylig har mistet faren sin. Det er derfor viktig å ha lest boken på forhånd før en leser den høyt for en gruppe elever. Høytleseren forklarer vanskelige ord. Læreren kjenner gruppen med elever han skal lese for og hvet litt på forhånd hva slags ord og uttrykk som kan være vanskelig å skjønne for elevene. Ønsker du å være en god høytleser er det viktig å kunne stoppe opp og forklare elevene hva de ulike ordene betyr. Høytleseren leser med innlevelse. Når læreren har lest barneboken på forhånd noen ganger før han leser boken for klassen, har han fått gjort seg kjent med innholdet i teksten. Han har fått gjort seg opp en mening om hva forfattaren ønsker å formidle med boken. Hva slags tema og ikke minst hva slags stemning det er i boka. Denne stemninga kan læraren sette seg inn i og prøve å formidle til klassen. Før han kan formidle stemningen bra må læreren gjøre historien i boka om til sin egen historie. Læreren må kunne sette seg inn i en rolle som om det var han som opplevde historien selv. Høytleseren bruker stemmen og intonasjon aktivt. Å bruke stemmen aktivt i høgtlesingen gjør formidlingen av teksten mer levende og interessant for elevene. |