Hva er Karlstadmodellen?
Karlstadmodellen er en språktreningsmodell for barn og unge med store språkvansker. Den er utviklet av Irene Johansson som er professor i fonetikk og pedagogikk. Hun jobber ved Universitetet i Karlstad, Sverige.
Språkstimuleringsmodellen er utviklet i forhold til barn med Downs syndrom, men brukes generelt overfor barn og unge med språk- og unge med kommunikasjonsvansker. Karlstadmodellen er et komplett program for språk- og lesetrening som strekker seg fra tidlig stimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Programmet bygger på en helhetstenkning der språk sees på som en intergrert del av barnets totale utvikling, og der barnets egen aktivitet og initiativ vektlegges. Barnet skal aldri være tilskuer eller passiv mottaker, men delta aktivt i alle de ulike momentene. Barn er ulike og lever i ulike miljø. Øvelsene og treningsprogrammene må derfor tilpasses hvert enkelt barn, og må etter hvert inngå som en naturlig del av barnets hverdagslige aktiviteter. Motivasjon er et nøkkelbegrep i dette arbeidet. Erfaringer viser at de foreslåtte aktivitene i programmet for de aller fleste både virker motiverende og lystbetonte.
Karlstadmodellen består av fem faser:
Fase 1: Performativ (førspråklig) kommunikasjon..
Fase 2: Ordstadium
Fase 3: Enkel gramatikk
Fase 4: Utbygd gramatikk.
Fase 5: Lese - og skriveprosessen
(Nordnorsk kompetansesenter, Alta)
Språkstimuleringsmodellen er utviklet i forhold til barn med Downs syndrom, men brukes generelt overfor barn og unge med språk- og unge med kommunikasjonsvansker. Karlstadmodellen er et komplett program for språk- og lesetrening som strekker seg fra tidlig stimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Programmet bygger på en helhetstenkning der språk sees på som en intergrert del av barnets totale utvikling, og der barnets egen aktivitet og initiativ vektlegges. Barnet skal aldri være tilskuer eller passiv mottaker, men delta aktivt i alle de ulike momentene. Barn er ulike og lever i ulike miljø. Øvelsene og treningsprogrammene må derfor tilpasses hvert enkelt barn, og må etter hvert inngå som en naturlig del av barnets hverdagslige aktiviteter. Motivasjon er et nøkkelbegrep i dette arbeidet. Erfaringer viser at de foreslåtte aktivitene i programmet for de aller fleste både virker motiverende og lystbetonte.
Karlstadmodellen består av fem faser:
Fase 1: Performativ (førspråklig) kommunikasjon..
Fase 2: Ordstadium
Fase 3: Enkel gramatikk
Fase 4: Utbygd gramatikk.
Fase 5: Lese - og skriveprosessen
(Nordnorsk kompetansesenter, Alta)
Ulike aktiviteter fra fase 5.
Øvelsene i Karlstadmodellen er mange. Øvelsene nedenfor er hentet fra Lesepakke 2 i fase 5. Det finnes 12 lesepakker i denne fasen. Alle øvelsene blir tilpasset eleven jeg skal arbeide med
På bildene under trener vi på å sette ord sammen til setninger. Eleven skal sette kortene med ord i rett rekkefølge på setningsplaten. De røde kortene er substantiv, de blå er verb, det hvite korte er en, ei eller et.
Eleven er med å fargelegger tegningene, da læres og repeteres begrepene på ulike farger. Når eleven har lagt alle kort på rett plass, leser vi setningen. Eleven leser da ordbildene. Vi øver inn leseretningen ved at eleven peker på de kortene han leser.
På bildene under trener vi på å sette ord sammen til setninger. Eleven skal sette kortene med ord i rett rekkefølge på setningsplaten. De røde kortene er substantiv, de blå er verb, det hvite korte er en, ei eller et.
Eleven er med å fargelegger tegningene, da læres og repeteres begrepene på ulike farger. Når eleven har lagt alle kort på rett plass, leser vi setningen. Eleven leser da ordbildene. Vi øver inn leseretningen ved at eleven peker på de kortene han leser.
Bildet ovenfor til venstre viser bokstavgubbekort og taktile bokstaver. Bokstavgubbekortene er kort med enstavelsesord. Her er det en konsonant satt sammen til en vokal. Det finnes da 9 ulike kort til hver konsonant. De taktile bokstavene er bokstaver laget i tøy. De har ulik tyngde, ulik farge og ulik mønster. I denne øvelsen legger jeg frem de bokstavgubbekortene vi jobber med, eleven skal da "skrive" det som står på kortet. Til slutt leser han enstavelsesordet.
Bildet til høyre viser en taktil bokstav, bokstaven laget i leire og tegnet til bokstaven h. Jeg har på forhånd laget bokstaven i leire sammen med eleven. Øvelsen her går ut på å "skrive / spore" bokstaven med fingrene. Jeg bruker å la eleven spore bokstaven både på den taktile bokstaven og i leire. Til slutt gjør eleven tegnet til bokstavene samtidig som han sier lyden.
Nedenfor viser bildene en øvelse der eleven skal legge rett bokstav på rett plass. Bokstavlotto. Vi sier lyden på bokstaven samtidig som vi gjør tegnet til bokstaven
Bildet til høyre viser en taktil bokstav, bokstaven laget i leire og tegnet til bokstaven h. Jeg har på forhånd laget bokstaven i leire sammen med eleven. Øvelsen her går ut på å "skrive / spore" bokstaven med fingrene. Jeg bruker å la eleven spore bokstaven både på den taktile bokstaven og i leire. Til slutt gjør eleven tegnet til bokstavene samtidig som han sier lyden.
Nedenfor viser bildene en øvelse der eleven skal legge rett bokstav på rett plass. Bokstavlotto. Vi sier lyden på bokstaven samtidig som vi gjør tegnet til bokstaven
Nedenfor viser jeg et bilde av leseleksen til eleven. Alle bokstavgubbekort er gjennomgått sammen med eleven på skolen. Vi lyderer stavelsene, gjør tegn og leser enstavelsesordet.
Ordet lyderer vi med lyd og tegn før vi leser det.
Ordet lyderer vi med lyd og tegn før vi leser det.